Sommeren 2013 gjorde jeg noe jeg aldri har gjort før. Jeg dro på ferie. Helt alene. Og det ga meg en opplevelse jeg aldri ville fått om jeg ikke hadde turt å gå utenfor komfortsonen min. Jeg vet at for noen er dette ingenting. De gjør det med glede. Helt uten dårlig samvittighet. Og helt uten sommerfugler i magen. Sånn er det ikke for meg. Eller var, rettere sagt.
Jeg skulle møte to venninner som hadde sommerjobb på Tranøy Fyr. Det ligger nord for Bodø, og en del timers kjøring fra Dønna, der jeg bor. Normalt sett burde ikke dette være en stor sak. Men, jeg kjente de ikke sååå godt. Hadde bare hatt sporadisk kontakt med de etter at vi tok utdanning sammen noen år tidligere. Og den gamle frykten for at jeg var kjedelig å være sammen med, eller ikke smart nok, eller ikke god nok hadde dukket opp igjen, og truet med å sabotere hele opplegget……. Enn om det bare var i mitt eget hode at jeg hadde forandret meg, at jeg bare innbilte meg selv at jeg var blitt annerledes……
I tillegg var det helt nye veier å kjøre på og helt nytt landskap å forholde meg til, og bare d e t var nervepirrende nok.
Den dårlige samvittigheten kjente jeg også på. Var det ikke egentlig veldig egoistisk å dra på tur alene, uten familien? Det gikk jo litt penger på turen, og tiden jeg var borte kunne jeg jo tilbrakt hjemme så jeg var tilgjengelig……
Men jeg hoppet i det. Og dro.
Og det er det lureste jeg har gjort på veldig, veldig lenge!!
Etter at den verste nervøsiteten og tvilen hadde lagt seg og de første milene var tilbakelagt begynte jeg å glede meg over turen. Jeg begynte å nyte det ukjente landskapet og de ukjente veiene. Jeg stoppet når jeg ville, om det var for å fotografere eller hvile meg. Jeg spilte den musikken jeg ville høre, og jeg tok meg god tid på turen oppover.
Heldigvis, hele turen ble fantastisk, og opplevelsene og minnene jeg sitter igjen med har jeg lagret i hjertet mitt, og når jeg trenger det tar jeg de fram igjen. Jeg hadde noen flotte dager sammen med venninnene mine, med gode samtaler, latter, tårer, fellesskap, turer og opplevelser. En vidunderlig bukett av herlige minner!
Og det beste på hele turen – jeg fikk bekreftet at jeg virkelig har forandret meg. For mine venninner så forandringen. De så at jeg var tryggere på meg selv. At jeg ikke gjemte meg bak et skjold, men var «tilstede» i øynene. At jeg hadde et åpnere ansiktsuttrykk som inviterte til kontakt. De så det jeg selv hadde begynt å merke – at jeg liker den jeg har blitt, og at jeg endelig selv tror på at jeg er god nok.
Tusen, tusen takk, kjære Bodil og Anne-Gry. For at dere er de flotte menneskene dere er, og for tilbakemeldinger og opplevelser som fortsatt varmer hjertet mitt <3
Jeg er glad for at jeg valgte å dra på tur. For at jeg turte å gå utenfor komfortsonen min. For det gikk jo over all forventning. Og jeg lærte noe av det. Jeg lærte – enda en gang – at når jeg tør å hoppe i det, selv om det er nytt, ukjent og skummelt, så får jeg så mye igjen for det.
» Hvis du gjør det du alltid har gjort, vil du få det du alltid har fått «